I Ingrid Nielsens poesi bærer den synlige verden i seg et håp om tingenes «andre side».

Erling Birkedal formidler i sitt innlegg på verdidebatt «Kirkedemokrati i utakt» et feilaktig bilde av Åpen folkekirke. Det stemmer ikke at vi valgte å bryte forhandlingene med Bønnelista og representanter for de innvalgte på de 11 listene fra nominasjonskomiteene for å få større innflytelse i Kirkerådet. Vi gjorde det av demokratiske årsaker.

Årlig mister foreninger i frivillighets-Norge enorme ressurser på å ikke engasjere ressurspersoner, og de fleste kjenner ikke til dette engang.

Det er uakseptabelt at velgere som har benyttet Bønnelista, ikke blir representert i Kirkerådet – dette partiet stilte til valg i ni bispedømmer, og fikk ni representanter i Kirkemøtet. Årsaken er valgordningen.

I år er det 100 år siden menighetsrådene ble opprettet og førte det allmenne lekmannsskjønn inn i styringen av Den norske kirke. Det er verdt en skikkelig feiring. Ved å gi alle døpte medlemmer mulighet til stemme på sine tillitspersoner og selv stille til valg, har kirken slått rot og blitt en folkekirke der medlemmene har reell innflytelse.

Vern om ytringsfriheten er ikke et utrykk for individualisme. Vern om ytringsfriheten, inkludert retten til å krenke det noen kan se på som hellig, er å ta ansvar. Det er å gi videre til nye generasjoner et verktøy, som gjennom erfaring har vist seg som en nødvendig betingelse for å få frem gode samfunn.

Neste år er det 250 år siden han ble født. Han har blitt kalt en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie. Norges Bank vil hedre han med en minnemynt. Det er på tide at Norge anerkjenner hans innsats for demokrati, likeverd og verdibasert næringsvirksomhet.

Den siste tiden har diskusjonen rundt kvinneprestmotstandere blitt vekket til live. Igjen blir retten til ikke å bli diskriminert satt opp mot samvittighetsfriheten. Spørsmålet blir: Hvor stort kan egentlig rommet for teologisk mangfold i Den norske kirke være? 

Det er så mange som vil bevise at Gud ikke finnes. De henviser til lidelse og død, men hvordan ville livet vært hvis høyere makter stoppet alt som kan være vondt?

8. mai 1945 slapp en stor mengde prester og andre kristenledere ut fra fangenskapet på Grini. I flere år hadde de knyttet nære kontakter med hverandre – og med de som skulle lede det nye Norge.